Slik kler du deg på skitur i 2023

Før du skal ut på langtur, gjelder det å bli kjent med deg selv og hvordan din kropp reagerer på kulde, vind og regn. Er du en frysepinn? Tåler du å bli våt? Det aller viktigste er at du kler deg etter hvordan akkurat din kropp responderer på klimaet rundt deg, sier friluftsliv-ekspert André Spica. For ham er ull en selvfølge.

Han har gått Norge på langs, Island på tvers og vært på noen av de høyeste fjelltoppene i verden, blant annet det aller høyeste: Mount Everest. Til daglig er han lærer, tidligere har han har skrevet en rekke artikler om friluftsliv, har testet turklær (blant andre for Janus), jobbet som frilufts-guide, både i Norge og i utlandet. For en tid tilbake holdt han også foredrag og kurs innenfor temaet. Det han ikke vet om å bevege seg -og å leve ute i det fri, er nesten ikke verdt å vite.

Kaldstart

Friluftsliv-eksperten er snar med å fortelle at han selv produserer mye varme når han er i bevegelse, og synes det er ubehagelig å bli våt av svette. Han starter derfor turen mer tynnkledd enn mange andre. Likevel: Ull er et must.

– Å kle på seg slik at man fryser litt før man starter turen, er et godt tips. En vanlig nybegynnerfeil er å kle på seg altfor mye fra start, sier Spica.

– Er det minusgrader ute, må jeg i det minste ha en ullboksershorts innerst og en skallbukse ytterst. På overkroppen har jeg ofte bare en Lightwool-trøye og en vindtett skalljakke utenpå. Men det er bare fordi jeg er av typen som blir fort for varm. De fleste andre vil nok foretrekke en longs av ull mellom bokseren og skallbuksen, samt en litt tykkere trøye oventil, innenfor skalljakken, sier han.

Teknisk hvil

– Dersom man foretrekker å beholde varmere klær på ved oppstart av turen, må man ta en teknisk hvil i tide og få av seg før svettingen begynner. Det å ikke gidde det, er etter mitt syn en av de største feilene man kan gjøre. Da svettes klærne fort ut, i tillegg til at man blir altfor varm. Og mange gidder ikke, fordi da må man av med sekk/pulk igjen og kle om seg, hvilket er et tiltak, sier Spica.

– Det blir individuelt om man ønsker hele ullplagg eller mer tekniske plagg, som netting med delvis hele ullpartier. Selv merker jeg liten forskjell på disse.

Uansett kaldstart, Spica holder seg alltid varm på beina før start og anbefaler veldig sterkt store nok sko. Ullsokker må til, og er det virkelig kaldt, så trekker han fram at såler med kunstig varme nedi støvlene er helt lov.

– Jeg forfrøs tærne en gang under en militærøvelse i yngre dager, i 40 minusgrader og derfor er ekstra nøye med varme på føttene. Jeg varmer gjerne vann på primusen om morgenen og restene heller jeg oppi to halvlitersflasker som jeg putter nedi støvlene. Slik starter jeg alltid med varme tær, sier friluftspesialisten med et smil. I tillegg er det viktig å beskytte hodet mot kulde, med en god lue, samt at jakken bør ha hette. Mye spillvarme fra kroppen forsvinner gjennom hodet, hvis det ikke er tildekket.

Fire forhold influerer

Han trekker fram fire forhold som influerer på hvordan du opplever turen rent kroppslig, og dermed hvor mye du skal ta på deg:

1. Hvilken intensitet du beveger deg med, for eksempel om du har tung sekk eller pulk med, eller går i bratt terreng. Dette vil øke din egen varmeproduksjon og du vil trenge færre lag med klær. Unngå å bli våt av svette, for da er ikke veien lang til at du blir kald.

2. Temperaturen ute. Effektiv temperatur er et mål på opplevd varme og avkjøling. Det er samspillet mellom lufttemperatur, vindstyrke og luftfuktighet som avgjør den effektive eller følte temperaturen. Husk at jo høyere du er, jo kaldere blir det. Temperaturen synker med 0,5 til 1 grader for hver 100 meter du stiger opp.

3. Hvor mye vind det er. Det er stor forskjell på opplevd temperatur i vindstille og i full storm. Jo mer vind, jo kaldere blir det.

4. Om det er nedbør. Sørg for å holde deg så tørr som mulig. Det finnes varme ytterklær som tåler snø og vann. Unngå å bli for svett. Blir du våt, er det lett å bli nedkjølt også, fordi vann leder varmen 25 ganger raskere bort fra kroppen sammenlignet med luft, som er den beste isolatoren.

Regulere bekledningen

Sannheten er at temperaturen alltid vil variere litt i løpet av turen. Det er kaldere og mer vindfullt på toppene enn nede i dalen. Blir du våt og svett innerst, blir du lett kald, særlig når du stopper opp eller setter deg ned. Blåser det opp, likeså.

– Det kan være lurt å ha muligheten til å regulere bekledningen underveis, sier Spica.
Selv har han ekstra ullplagg med når det er skikkelig kaldt eller blåser heftig, altså klær som vi kaller mellom-lag (mid-layer). Disse kommer gjerne i form av en ullfrottejakke/vest eller ullfrottebukse. Å kle seg i flere lag ull, med det tynneste laget innerst mot huden og et tykkere utenpå, gir veldig god isolasjon. Da varmer kroppen opp luften i selve ullplagget i tillegg til mellomrommet av luft mellom lagene. Her er det viktig at det ikke blir for trangt, det er luften som varmer oss. Disse plaggene er perfekte å ha i sekken til på komne tilfeller, særlig når du setter deg ned for å raste.

Telt-tørk

– På langtur som strekker seg over flere dager med overnatting i telt, har jeg alltid ett ekstra sett med ulltrøye og ullongs i sekken. Er jeg blitt våt, er det herlig å ta på seg tørt tøy når jeg kommer fram og kryper inn i teltet. Der er det om å gjøre å få tørket de våte klærne. Jeg fyrer nesten alltid opp en bensinbrenner eller gassbrenner i teltet, så der er det en mulighet for tørk oppe på snorer i taket. Men er det natt og jeg skal sove, slukker jeg brenneren og tørker jeg klærne nede i soveposen. Da er det viktig at klærne holder seg utstrukket og ikke havner som en krøll nederst ved beina, sier han med et smil.
Han legger til at ullklær tørker raskt, særlig er han begeistret for lett-ullen i så måte (Janus Lightwool), som tørker på et blunk. Mange ullplagg tørker bare de får luftet seg litt. Men ull har som kjent evnen til å ta opp minst 30 prosent av sin egen vekt uten å kjennes våt og ull varmer selv i våt tilstand.
– Men den varmer absolutt best tørr tilstand, slår Spica muntert fast.

Pass ekstra på barna

De siste årene har han stått over de lengste og høyeste turene. Etter at han og kona fikk to jenter, som nå er tre og fire år, har han nøyd seg med kortere turer hvor hele familien kan være med.
Når det gjelder å kle på barna, har han innsett at det å prøve seg fram er det beste der også. Det er en kjensgjerning at barn fryser lettere enn voksne, fordi de har større overflate på kroppen i forhold til kroppsmassen enn det voksne har, relativt sett.
– Det nytter ikke å ta utgangspunkt i seg selv og tro at det samme gjelder barna. De kan oppleve miljøet på en helt annen måte enn deg. Her gjelder det å sjekke med jevne mellomrom om de fryser, enten ved å spørre dem, eller kjenne etter direkte på huden deres.
Når det gjelder barn, er ull en enda større selvfølge enn med voksne. Han forteller at han gjerne har tre skift med ull med på tur med barna.
– At de er komfortable på turene når de er små, har veldig mye å si for om de får glede av friluftslivet når de blir større og til sist voksne. Så her gjelder det å passe på, sier Spica.

Ull innerst

Er det minusgrader, pleier han som oftest å kle på dem ulltrøye, ullongs og ullsokker innerst og så gjerne et mellomlag med ull, før ytterklær i form av bobledress, lue og votter.

– Hva med barn i pulk og klær?

– Barna mine har vært raske til å ta i bruk ski sjøl, så pulken vår ble solgt ganske fort igjen. Den ble brukt bare når de var så små at de lå og sov nedi der. Men generelt er jeg ikke så bekymret for barn i pulk når det gjelder kulde. De er som regel så godt innpakket i varmepose, med skjerm foran og det hele. Men de bør selvsagt ha ull innerst de, som oss andre, en god jakke oventil og sjekkes jevnlig i løpet av turen, sier han.

– Jeg har hatt jentene med på overnattingstur i telt på Hamlagrø (sør-vest i Voss kommune) og da er det to lag ull med bobledress utenpå som gjelder. Og så er jeg ekstra nøye med å fyre opp brenneren inne i teltet, så det blir sommervarmt og koselig der inne, sier Spica med et smil.

– Etter at barna kom til verden, har jeg fått ekspedisjonene litt på avstand, jobber ikke som guide lenger og synes det er mer givende å være sammen med barna. Men jeg kjenner at jeg kanskje kommer til å ta meg én lengre tur alene i året, så jeg ikke helt glemmer meg selv, sier han selvransakende.

Kort om André Spica

Født i: Lillehammer 1976
Oppvokst i: Trondheim
Bor i: Bergen
Utdanning: Lærer
Jobber som: Lærer på Nordahl Grieg vgs.
De største turene/ekspedisjonene: Til fots over Island i 2006, Norge på langs på ski i 2009 og Mount Everest i 2017.
Familie: Kone Solfrid og to barn Jenny (4 år) og Thelma (3 år)