Å komme i kontakt med kroppen

Yoga kan være en treningsform, men også så mye mer enn det. Det fins rolige former for yoga og det finnes former som du blir skikkelig svett av.

– Hovedpoenget er å komme i kontakt med kroppen, vende fokus inn, roe ned sinnet, kople på kroppen, gjøre fysiske øvelser, pusteøvelser, konsentrasjonsøvelser eller avspenningsteknikker som bringer deg til «her og nå». Dette mener jeg har veldig mye for seg i den verdenen vi lever i nå, der veldig mange strever med stressrelaterte plager.

Hun forklarer at ved å kople seg på egen pust, sinn og kropp, vendes fokuset til her og nå, og ikke langt der framme hvor mange har en tendens til å være. I de mer fysisk krevende yoga-formene blir du tvunget til å bringe deg selv her og nå av selve øvelsene. I de langsommere yogaformene kan det være krevende ikke å la tankene vandre, og nettopp det å stadig vennlig vende fokuset tilbake til pust og kropp blir en øvelse i tilstedeværelse i seg selv.

– Men det er også mange gode fysiske effekter av yoga. Mange opplever at de får mindre vondt i kroppen, bedre holdning, bedre søvn, bedre fordøyelse, blant en rekke andre positive virkninger. Under stol-yoga med eldre, har jeg fått tilbakemeldinger fra, for eksempel en slagpasient, som sier at han har fått bedre førlighet i den siden av kroppen som var rammet. Astma- og kolspasienter melder om bedre pustekapasitet. En med pulsklokke leste av at hun ikke hadde sovet så godt på et halvt år, som etter en yoga-time, sier hun med et smil. Dette motiverer og inspirerer meg til å fortsette!

Mer selvopptatt?

– Vi er blitt mer og mer selvopptatte og er mye i vår egen verden, sammen med telefon og ipad. Trenger vi å være enda mer opptatt av oss selv?

– Det er et godt spørsmål, vi er kanskje blitt mer opptatt av oss selv, mange driver med konstant selvutvikling og skal bli «den beste versjonen av seg selv» og hele tiden være et forbedringsprosjekt. Kanskje til dels på grunn av dette, er det dessverre mange som føler seg utilstrekkelig, som lever med høye stressnivå, og som søker mot yoga fordi yogaen gir de ro, og en følelse av velbehag. Alt med måte og alt må balanseres, som det meste ellers her i livet. Under en yogaøkt får du nedregulert nervesystemet, det kan gi en følelse av balanse, og dermed mer overskudd, og mange melder om at de ved å få et avbrekk, som yogaen gir, kan yte bedre og har derved også har mer å gi til sine omgivelser. En god del synes også det å praktisere i gruppe med andre gir en god fellesskapsfølelse nettopp i en verden med mye skjermbruk og digital kontakt fremfor fysiske møter.

– Er det en slags forvandling?

– Nei, det vil jeg ikke kalle det. For meg handler yoga nesten primært om at du skal få lov å komme og bare være deg selv og ikke behøve å prestere. Vårt samfunn er nok prestasjonsfokusert, føler jeg. Vi hviler ikke nok. En god del av den yogaen jeg underviser er veldig rolig. Vi kan være 3-5 minutter i hver stilling, som i yin yoga, eller til og med 15-18 minutter, som i restorativ yoga. Så heller enn å kalle det forvandling, handler det om å få være den du er og få kjenne på det som du har på innsiden, og kjenne at det er godt nok! Og kjenner du at du har behov for å gråte eller le litt, vite at det er takhøyde for det i yogasalen. Det er greit å la følelser som du har begravd i all travelheten få slippe opp til overflaten, sier hun. 

Å være seg selv en time

Jæger understreker hvor stor effekt det kan ha på oss å få lov til å være «bare» seg selv i en time, uten forstyrrelser og tusen inntrykk, og hvor man gjør noe godt for kroppen og løser opp i spenninger. Man får hvilt hodet og fokuserer på pusten.

– Pusten, ja, veldig mange går med pusten høyt oppe i halsen på grunn av stress. Mange er ikke bevisst på pusten, og at man kan få en rekke gode effekter av å trekke pusten dypt ned i lungene og magen.

Yoga-læreren framholder at det er snakk om å få et friminutt for å komme i kontakt med sitt indre.

– Jeg er ikke så opptatt av det ytre i yogaen, jeg sier «bruk din kropp som veiviser og juster stillingen slik at den passer for deg». Vi har en del utstyr som hjelper til her. Vi skal kunne kjenne gode strekk i kroppen, men øvelsene skal ikke gjøre vondt. Det finnes eksempler på yoga-instruktører som fysisk presser elevene inn i stillinger, men det er mer og mer oppmerksomhet rundt viktigheten av å la hver enkelt elev gjøre øvelsen ut fra sitt kroppslige utgangspunkt i dag, dette for å unngå skader. Yoga består av en rekke retninger og jeg befinner meg i den rolige, klassiske og skånsomme enden av skalaen. Jeg er opptatt av at alle skal kunne gjøre øvelsene, bare vi tilpasser og tar hensyn til de kroppene vi har. Jeg oppfordrer deltakere til å gi beskjed hvis noe gjør vondt og å spørre om alternative stillinger dersom noe kjennes ubekvemt. Vi er bygget ulike og kjenner stillingene ulikt og vi kommer inn i stillingene på ulikt vis. Fleksibilitet og styrke er på samme måte ujevnt fordelt.

Yoga passer for alle – også menn?

Yoga passer for alle, men alle yoga-typer passer ikke for alle og ikke alle stillinger passer for alle. Vi prøver ikke å stå på hodet med en 100-åring og når det gjelder barn, er det mest lek, innlevelse, eventyr, å ha det gøy og å føle mestring, men også føle på en ro i egen kropp. For eldre eller de med balanseutfordringer kan man ha stol-yoga, der man sitter i stol, eller i rullestol.

– Jeg oppfatter at flere kvinner enn menn deltar på yoga, hvorfor er det slik?

–I dagens samfunn tror jeg at mange menn tror at de må være tøyelig for å delta på yoga. Men det er en feiloppfatning. Man deltar med den kroppen man har og så bruker man hjelpemidler til å komme inn i stillingene. Hvis man for eksempel ikke når ned til gulvet med hendene når man bøyer seg framover, går det an å bruke blokker eller bøker til å støtte seg på, eller sine egne legger eller lår. Man får den samme effekten. Det handler ikke om at alle skal se like ut når øvelsene utføres.

Utstyret kaller vi for «yoga-props». Disse synes jeg er nyttige å ha med.

– Er det maskulint nok?

– Det er egentlig litt morsomt at mange i vår del av verden ser på yoga som feminint og mest for kvinner. Yoga ble nemlig opprinnelig oppfunnet, undervist og praktisert av menn. Men ja, det har nok vært en tendens til at flest kvinner praktiserer yoga her hjemme. Men min opplevelse er at dette er og har vært i endring en stund. Også i det tradisjonelle næringslivet og i utpregete mannsdominerte bransjer, ser jeg mer interesse og åpenhet for effekten av yoga, meditasjon, og mindfulness. Mange bedrifter organiserer nå yoga for sine ansatte, fordi de ser positiv effekt hos sine ansatte. På bedriftsyogatimer ser jeg at det kan være omlag 50/50 prosent kvinner og menn med på timene. På timene i studioet mitt har det vært mest kvinner. Mens når jeg holder senioryoga eller stolyoga er det en god blanding av menn og kvinner.

Kle deg i bevegelige klær

– Hva er det viktig å tenke på når det gjelder bekledning og yoga?

– Når jeg inviterer nye mennesker på yoga, skriver jeg alltid: Møt opp i bevegelige klær. Faktisk er ulltrøye/t-skjorte og longs helt perfekt når du skal drive med yoga. Jeg bruker ofte ull selv, særlig i de roligste yogaformene jeg underviser, der vi kan ha en tendens til å bli kalde. Yoga skal ikke være en aktivitet kun for de få. Bruk det du har av bekledning og utstyr. Har du ikke yogablokker, bruk tykke bøker. Har du ikke bolster, så bruk en pute eller et sammenrullet teppe. Hvis du gjør yoga hjemme, trenger du ikke sette av en hel time, ta deg en strekk på kjøkkengolvet mens middagen koker og kjenn hvor stor forskjell et sånt lite avbrekk kan gjøre.

– Hvorfor er yoga så populært akkurat nå?

– Jeg tror det har med å gjøre at folk skal være så flinke på så mange felt, duge, strekke til, særlig kvinner, men sikkert også menn føler press fra alle de ulike rollene vi bekler i livene våre. Vi lever i et samfunn hvor det kan bli vel mye fokus på prestasjon. Tiden strekker rett og slett ikke til for mange, og dette skaper spenninger og stress og mange sliter seg ut. Da er det mange som søker til yoga.

Jæger innrømmer at hun til tider kan kjenne på dette presset selv.

– Jeg må minne meg selv om det samme som jeg sier til yoga-elevene mine: Gi litt mer blaffen. Prøv å tenke på hva som er viktig for DEG og ikke hva andre forventer av deg. Jeg har nok blitt mer bevisst på hvilket liv jeg ønsker å leve, takket være yogaen. Med kontakten inn i deg selv som yogaen kan gi, kan du også oppleve å bli mer bevisst på hva som er viktig for deg, samtidig som du blir i stand til bedre å møte stresset som livet ofte kan by på, sier yogalærer Ingrid Jæger.

Har du lyst til å prøve yoga? Ta kontakt med Ingrid HER